Noen vil nok mene at jeg har begynt i feil ende og har feil fokus og subjektive synsvinkler. La det være som det vil. Jeg tror mange både har feil fokus og subjektive synsvinkler. I alle fall tidvis. Jeg tror jeg vil gå så langt som å si at det gjelder de fleste av oss. I politikken er det slett ikke uvanlig, etter min mening.
Å vri fokus en smule kan innebære å se saker og ting fra en annen vinkel. 15 000 aborter + – foretas hvert år. Dette tallet har, etter sigende, holdt seg relativt stabilt over tid. Tallet i seg selv er ikke så veldig viktig, for meg. Det er altså 15 000 + – potensielle liv som avsluttes lenge før fødsel. Med vitende og vilje. Etter kvinnens eget ønske og noen ganger etter påtrykk fra mannen eller familien. Om alle disse hadde blitt født og vokst opp, vet man i grunnen ikke noe om. Og hvilken skjebne som hadde ventet, vet vi heller ikke noe om. At det hadde blitt «gangs og dugande mennesker» av dem, er uvisst.
Om man har feil fokus så kan man skrive at dette er potensielle liv som aldri vil lide noen nød. Det er et visst antall liv som ikke vil bli født, vokse opp og være uønsket. Som ikke kommer til å bli utsatt for omsorgssvikt eller overgrep, bli kriminelle, forsømte, syke eller leve miserable liv. Det er, kort og godt, ingen av disse som vil bli en belastning for seg selv, familie og samfunn. Men altså: Feil fokus. I følge mange.
I 2012 ble de fleste abortene, ca 65 %, utført innen 8 uker, etter 12 uker skal en abort nemdbehandles og andelen av disse var ca 4% av alle. Om man skal tro dem som skal ha greie på det. Per 1 000 kvinner er det 13 som gjennomgår en abort. Man bør huske at aborter også blir foretatt foretatt grunnet misdannelser hos det potensielle barnet. Og svangerskap utenfor livmoren.
Subjektivt sett kan man si at det er mange vonde skjebner som ikke vil bli realisert. Som aldri vil bli noe mer enn en engangsutgift for stat og kommune. Om man skal se det økonomiske aspektet. Og det gjør man vel også?
Om man fortsatt har feil fokus og subjektive synsvinkler kan man også skrive at reservasjonsadgang for fastleger, vedrørende begjæring av svangerskapsavbrytelse og hjelp til prevensjon, er å sette ting på hodet. For å hindre uønsket svangerskap, trenges prevensjon. Selv om prevensjon brukes, er det ikke 100% sikkert at graviditet ikke oppstår. Og så er et uønsket svangerskap en realitet.
Det er de fås samvittighetsrett som skal råde over de manges rettigheter. Det er de fås ønske om å fortsette en ikketillatt praksis i såkalt lovlige former.
Og når man vedkjenner seg både feil fokus og subjektive synsvinkler kan man si at det igjen er kampen om kvinners rett til å bestemme over egen kropp, som er bakteppet. Ført av mennesker, i majoriteten menn, med ønske om å å føre kvinner tilbake til ekteseng, kjøkkenbenk og fødestuer. Slik at man kan ha kvinner som har behørig respekt for mannen og føyer seg. Men nei, det er da ikke en abortkamp som føres? Vel, du kunne lurt meg.
